Fornøyd redaktør

Bygdebokredaktør Knut Skorpen har sine beste arbeidsdager når han er på utferd med lokalkjente kilder til gardshistorien i Vefsn.

Bygdebokredaktør Knut Skorpen hadde forsmlingens fulle oppmerksomet i den drøyt timelange presentsjonen av gardshistorien for Mosjøen og Vefsn. (Foto: Asbjørg Sande)

Bygdebokredaktør Knut Skorpen brukte bilder og andre illustrasjoner i  den drøyt timelange presentasjonen av gardshistorien for Mosjøen og Vefsn og publikum fulgte nøye med. (Foto: Asbjørg Sande)

Mange av dem var til stede på Kulturverkstedet onsdag under lanseringen av det nyeste bidraget til totalt 20 utgivelser i serien Vefsn bygdebok. Særbind VIII b handler om gårdene i de tidligere kommunene Vefsn og Mosjøen, gardsnummer 33 og 86-109 i Vefsn. Det var da han viste bildet av Kolbjørn Langvatn og den strabasiøse skoleveien hans at han fortalte om de virkelig gode dagene som forfatter, når han kunne dra ut i terrenget sammen med dem som han mener har vært viktigst for å få til ei virkelig god gardshistorie.

– Folk med lokalkunnskap har vært avgjørende for sluttresultatet, sa Skorpen.

Men han takket også de andre bidragsyterne: Kjell Jacobsen som har lagt eit solid grunnlag for boka gjennom sine arkivgranskinger, Halvard Lundestad som har gjort grunnarbeidet på den slektshistoriske sida, og arbeidet med bildematerialet som Bjørnar Pedersen ved Helgeland museum har stått for.

Forsamlingen, anslått til om lag 150 personer i den fullstappede storsalen, satt som tente lys i over en time og lyttet til en engasjert og fornøyd forfatter.

– Jeg synes sjøl at vi har laget ei veldig fin bok, sa Skorpen, som spesielt framhevet god trykk og solid innbinding i tillegg til gode bilder, både teknisk og motivmessig.

Bildene og de andre illustrasjonene som for eksempel kart og grafiske framstillinger brukte han som ledetråd i beretningen om hvordan bygdene i Vefsn ble befolket fra om lag 1500 år siden. Det startet med gårdene Hals og Mo og fortsatte sørover langs Vefsna, så langt som elva var farbar med båt. Men mange av gårdene forsvant med Svartedauden (1349). Etter 1610 er også navna på brukerne kjent og i perioden 1650-1700 var gårdstrukturen etablert. I 1690 var Vefsn for første gang markert på et norgeskart, der kirkestedet på Dolstad og lappemarkedsplassen på Halsøy var tegnet inn sammen med gårdsnavna.

Vefsn bygdebok utgis av Vefsn bygdeboknemnd og er et samarbeid mellom Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Første bind kom i 1974.

 

Kristian Halse (t.h.) roste bygdebokredaktør Knut Skorpen for en fin presentasjon da han fikk signert boka han hadde kjøpt.

Kristian Halse (t.h.) roste bygdebokredaktør Knut Skorpen for en fin presentasjon da han fikk signert boka han hadde kjøpt.

Comments are closed.